Ny opplysningstid

Jeg er så gammel at jeg husker et liv uten internett. Min ungdoms usikkerhet og keitete vei inn i voksenlivet ble ikke forstyrret av algoritmer, likes og delinger. Da jeg gikk inn i debattverdenen, litt famlende og uvitende om hva som ventet, var jeg samtidig heldig: Jeg ante ikke at fremtiden ville bli nådeløs.

Som ung og ambisiøs skribent ble jeg heiet frem av de fleste – både de som var enige og de som var uenige. Det var utrygt, men likevel trygt. Jeg fryktet ingen gapestokk i sosiale medier. Jeg var ikke redd for å mene feil eller formulere meg litt klønete.

«Hvordan tør du? Du er så modig!» sa folk.
Var jeg det? Ikke sammenlignet med dagens virkelighet.
Hadde jeg våget i dag? Jeg vet ikke.

Da jeg første gang oppdaget kommentarfeltene som ung voksen, var jeg optimist. For et fantastisk verktøy, tenkte jeg. Tenk at vi kan diskutere fritt, trene oss på å møte uenighet og bygge bro mellom ulike perspektiver. Jeg trodde kommentarfeltene ville skape mer forståelse og mer nyanser.

Så naivt. Så feil.

Har kommentarfeltene egentlig gjort noe godt for menneskeheten?

De bygde murer og piggtrådgjerder, ikke broer og felles hvileplasser.
De ble nådeløse arenaer der én feil formulering er nok til å bli hudflettet.
De forpestet debattkulturen.

Jeg trodde kommentarfeltene skulle bli en vakker hage. I stedet ble de et kloakkrør.

Og i kjølvannet ligger de som ikke orket mer: unge, sårbare sinn som – etter år med mobbing, trakassering og ensomhet – valgte å avslutte livet.
Tech-selskapene tjener millioner, bygget på en digital gravplass.

Opplysningstiden regnes som perioden fra ca. 1680 til 1800.
Tenkere som Locke, Hume, Montesquieu og Diderot hjalp Vesten fremover. Vi tok et oppgjør med det uvitenskapelige. Sykdom ble ikke lenger sett som forbannelse. Hekser ble ikke brent. Gapestokken ble fjernet.

Det tenkende, kreative og reflekterende mennesket ble idealet.

Trenger vi en ny opplysningstid?

Jeg har gitt meg selv en oppgave. Du må gjerne følge meg. Under tittelen «Ny opplysningstid» skal jeg skrive tekster der jeg setter opplysningstidens idealer og personligheter inn i vår moderne virkelighet.
Hva har vi mistet – og hva kan vi gjenoppbygge?
Er idealene forenlige med dagens digitale verktøy?
Hvordan kan jeg bruke KI til å bevare, ikke ødelegge?

Vi har et ansvar nå.

Skal vi fortsette med murer, piggtrådgjerder og gapestokker?
Eller skal vi bygge broer og hvilesteder?
Hvor vil vi egentlig?

Fra i dag blir min Facebook-profil redaktørstyrt. Kommentarfeltene skrus av.
Jeg er fortsatt åpen for dine meninger – men jeg ber deg sende dem på e‑post: line@gründernesverktøykasse.no

Reglene er som følger:

1. Du må skrive en utfyllende tekst i et Word-dokument.
2. Du skal vise at du både forstår og respekterer din meningsmotstander.
3. Teksten skal gi inntrykk av at du har brukt tid på refleksjon og ettertanke.
4. Du skal vise at du er åpen for å kunne endre syn. Du har ikke alltid rett – og det har ikke jeg heller. Ydmykhet er en forutsetning.

Å skru av kommentarfeltene betyr ikke at jeg bryr meg mindre om hva du mener – tvert imot. Jeg vil beskytte dine tanker og bidra til en samtale fri for stråmannsargumentasjon og popcorndebatter.

Du skal få tid til å tenke, reflektere, meditere og la blikket hvile mens du drikker en kopp kaffe eller te.

Hvem tenker vel på dødsleiet:
«Jeg skulle brukt mer tid på å vinne debatter i kommentarfelt»?

Kanskje kan vi sammen gjenoppdage opplysningstiden – og skape en debattkultur som bygger mennesker, ikke river dem ned.

Er du med?

Alle innleggene publiseres på Facebook og på bloggen til Bokelskeren.

Sender du meg en tekst, publiserer jeg den etter godkjenning (redaktørstyrt, vettu!)

Line Konstali, redaktør og gründer på Bokelskeren

Tekstene publiseres her og på min facebookprofil. Følg meg!