Endelig! 

To fyr i havgapet, og en forslitt tekst. En ung mann og en pike der i lyset, i ring om en tredje, de to vil ha ham, den samme mann. Den begjærte lokker dem inn i et selsomt mørke av ordspill, skiftende lyst og lette bedrag: Måtte den beste vinne – mener vel noen, men dersom man selv er én av dem som kjemper, hva da? Og heller ikke den beste?

Jeg heter Harald G. Tønseth og er en litteraturinteressert mann - og musiker - som bestemte seg for også selv å skrive en roman! I "Trekant for vemod og fyr" blir to venner splittet når en av dem forelsker seg i en jente. Den sviktede snur hver sten for å få vennen tilbake.

Nå har jeg lest boka di, og fikk opp mange minner fra barne- og ungdoms-tida. Du er flink til å fortelle og beskrive situasjoner slik at man ser for seg miljøet hendelsene utspiller seg. Du beskriver også følelser på en allmenngyldig måte; for følelser går ikke ut på dato. Man lever seg inn i fortellingen. Jeg skal anbefale boken til mine venner og mitt nettverk.

MIN ANMELDELSE AV BOKEN «ADAMS TAPTE PARADIS» av forfatter Eva Bell Vakkert og klokt – et skattekammer av en bok!(Muligens en klisjemessig beskrivelse, men ikke desto mindre sant!) Boken til Eva Bell, Adams Tapte Paradis, kan best beskrives som en opplevelse. Den tar deg med på besøk til ulike destinasjoner, geografiske såvel som til ulike menneskesinn. Hovedpersonen Ella, fra Nordstrand i Oslo, representerer nok det mange mennesker (alle? prøv og les navnet hennes baklengs…) i dag tenker og føler, når stilt overfor potensielle farer og trusler knyttet til det moderne menneskets levesett.Likevel er boken alt annet enn dyster. Den er varm, vakker og rørende (og for alle!). I tillegg fungerer den nærmest som en klok bestefar. En du lærer mengder av, helt uten å vite det selv.Takk til Eva Bell for hva jeg bare kan kalle en gave til menneskeheten. Og den kom ikke en dag for tidlig. Hvilket burde si noe om dens aktualitet -og behov for å bli lest.Og fra skribenten i meg; My God, du skrev fletta av meg…! Jeg forstår hvilket blod, svette og tårer som ligger bak … Takk fra bunnen av mitt hjerte! Denne boken kommer jeg aldri til å glemme! Og jeg skal anbefale den til alle jeg møter på min vei! -Julie Foss

Møt Størker! Historilærer, enkemann og musikknerd.

Anders Almås Rofstad (f. 1968) er fra Kvål i Melhus kommune. Han er utdannet innen økonomi, og har over 20 års erfaring med arbeid innen regnskap og HR. Ved siden av sin yrkeskarriere har Rofstad også en interesse for musikk, film og litteratur. Når det gjelder bøker er han rimelig altetende, og kan finne glede i alt fra klassisk kiosklitteratur til klassikere. I 2008 ga han ut CD-albumet The Novel Within, med egenkomponerte tekster og musikk. Han har også gitt ut tre singler.

Svein Robert sitter i avhør, mistenkt for å ha skutt Anita Sjøstrand. Han er overbevist om at det egentlig er Anitas voldelige ektemann som står bak drapet, men avhørslederen er ikke interessert i noe av det han forteller. Ektemannen har alibi, og flere vitner har observert Svein Robert ved åstedet. Etter hvert begynner Svein Robert å bli usikker. Kan det faktisk være at han har skutt Anita og fortrengt minnene? Å fortrenge traumatiske minner har han jo gjort tidligere ... Samtidig ser det ut til å være flere mistenkelige hendelser politiet viser liten interesse for å etterforske. «Når noen slår et menneske i hjel» er en kriminalroman, men boka tar også et oppgjør med religiøse dogmer, fordommer, bygdedyr, patriarkater og annet som holder mennesker nede.

Jeg er en forfatter bosatt på Sørlandet, og bruker Nick Shenan som litterært pseudonym. Jeg har egentlig utdanning innen realfag, men er også interessert i språk og litteratur, og har på fritiden i mange år jobbet med manuskriptet til det som i 2022 ble debutboka «Når noen slår et menneske i hjel».

VINNERENE ER TRUKKET OG KONKURRANSEN ER OVER FOR DENNE GANG.

Som barn slet jeg med lesing og skriving. Jeg ble raskt hengende bakpå og skolegangen var tøff! Regnestykker som aldri stemte og bokstaver som fløt utover arket.

Romanen «Adams tapte paradis» har blitt et finurlig, lite bidrag til klimadebatten, med alle de abstrakte ambisjonene om å redde naturen med «rewilding» og «nyere teknologi». Men kanskje må det noe annet til? Kan det dreie seg om kjærlighet? Om kunst? Eller rett og slett tid? Ellas møter på veien gir like mange forslag...