Gå ikke glipp av muligheten!

Jeg tenker at svaret ofte ligger i språket og i de følelsene språket inviterer oss inn i. For meg er språket likeså viktig som selve temaet i en bok. Det må være noe i språket som fenger meg, som får meg til å lese videre. Dette er selvsagt veldig forskjellig fra person til person.

I en tid der Halloween dominerer høstkalenderen, finnes det en mer stillferdig, men dypt symbolsk feiring som fortsatt lever i enkelte miljøer – særlig i Steinerskolene: Mikaelifeiringen. Denne høytiden, som finner sted rundt 29. september, har røtter i kristen tradisjon, men har også utviklet seg til en pedagogisk og kulturell markering med fokus på mot, indre styrke og lysets kraft i møte med mørket.

Selv om vi i dag regner høytider som Mikkelsmess (Mikaeli) til «overtroen», finnes fremdeles mennesker som både ser og sanser realiteten i disse vakre urbildene.   Og hva taper vi ikke ved å redusere bort alt vi ikke helt forstår i vår materialistiske tidsalder? Alt vi tror vi aldri mer vil ha bruk for, og stempler som fantasi.   Erkeengelen Mikael er motets engel, Kristi ansikt overfor menneskene, og en ledestjerne for vår tid. Hadde vi fattet dybden i dette, ville denne tiden kanskje sett ganske annerledes ut.    Som St. Mikaels vingeløse representant på jorden, har vi også ridderen St. Georg til å hjelpe oss å drepe drager. Men først må vi skjønne hvor dragene er, lære å gjenkjenne dem, både i og rundt oss selv...  

KAMPANJEN ER OVER

Når mørket senker seg, og tåken legger seg som et teppe mellom husveggene, erdet som om vi alle åpner oss for det mystiske. Helt fra tidenes morgen har vi hattovertro, sagn og myter. Vi har hørt om tusser og troll, nøkken, huldra, hekser ogtrollmenn, nisser og drager, guder og ånder.

«Som noe bisart ekko av meg selv vil jeg ha deg, men bare når jeg er på mitt beste!, og ikke til å holde ut alene --»

Det er tidlig oktober, og det ble bare litt for fristende å titulere dette innlegget med et sitat fra Åge Aleksandersen. Den første høststormen har passert, trær har veltet, tak har blåst av sitt gode hus og en og annen trampoline har søkt asyl i ny hage. Høsten er som høsten gjør, som man sier. Og det er i disse tider, når vinden blåser, regnet fukter og man begynner å banne på alle stakkars fotgjengere som ikke bruker refleks, ja, det er da boka er som aller best. Det er ingenting så behagelig som å krype opp i sofaen, godt utstyrt med en kopp varm drikke, ett pledd godt oppunder haken, og dra fram en av høstens mest spennende bokutgivelser. Så gjør det. kost på deg litt kos i hverdagen.

Fredag 10. oktober klokken 18.30 er jeg invitert til «Litterær aften» i Gratangen. Der blir jeg bokbadet om mine noveller fra det virkelige liv, noe jeg gleder meg veldig til.

Som etterkrigsbarn, først oppvokst på Oslos gamle vestkant, deretter i Bærum og til slutt på det som ble kalt «beste øst», fikk jeg oppleve både fattigdom og snuse litt på ny-rikdommen.