Om leselyst og "BookTok"

Ok, jeg innser at det er et forferdelig sitat og begynne med. I alle fall gitt det jeg har tenkt som dagens tema. Men midt oppi det hele kan jeg ikke dy meg. En av de tingene jeg har forkynt hele mitt voksne liv, er sangteksters litterære verdi. Det tok nobelkomiteen i litteratur godt over hundre år å oppdage det samme. Så derfor får denne betraktningen starte med et av mine favorittsitater, hentet fra låten «Feet fall on the road» av den canadiske artisten Bruce Cockburn. Men, over til det jeg tenkte prate om, og det som ikke fanges av Cockburns vakre ord.

Det siste halve året har jeg vandret litt rundt i det fenomenet som heter TikTok, en av disse nye sosiale plattformene, visstnok styrt av Kina, skal vi tro amerikanerne. Sorry, unødvendig slengbemerkning. Det jeg har studert der, og til og med listet meg utpå en gang iblant, er fenomenet #BokTok. I seg selv et fascinerende og omfattende tema, det kan sies mye om. Men det er særlig en ting jeg har sett gå igjen, og som jeg ønsker å gi min lille kommentar til.

TBR’s (to be read), i det store å hele, den delen av bokhyllen(e) som opptas av bøker man ikke har lest. Det er interessant å se hvor forskjellig folk tenker. Noen virker å få panikk om de har fire bøker stående ulest, mens andre igjen, synes å være komfortabel med å ha et relativt stort utvalg av bøker som bare venter på å bli lest.

Når man først streifer innom dette temaet, synes jeg det er naturlig å ta det i sammenheng med et annet tema som også kommer opp i #boktok’en med ugjevne mellomrom. DNF’ere (Did not finish).

Å lese en bok, eller ikke så mye det å lese i seg selv, men det å ta til seg innholdet i en bok, er styrt av hvor man befinner seg mentalt akkurat der og da. Og da er det klart at det ikke er alltid man treffer blink når man begynner på en ny bok. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har startet på en bok, bare for å legge den bort etter 5, 17, 32, 79, eller for den saks skyld, etter 230 sider. Funker ikke boka der og da, ja så får den vente til en annen gang, da den føles rettere. For jeg forkaster aldri en bok. Om jeg så har begynt på den dusinvis av ganger, så finner den veien tilbake i hylla, der den hører hjemme.

Og da kommer jeg omsider fram til det jeg tenkte fortelle om. De bøkene man har som man ikke har lest. Jeg har sett skrekkslagne TikTok’ere med TBR’s på tjue bøker, og er sjeleglad for at jeg ikke er der. Noe av det mest meditative jeg vet er å stå foran bokhylla og scanne rygger, på jakt etter akkurat DEN boka som frister AKKURAT NÅ! Forfatter og boksamler Umberto Eco (alle bør lese hans «Rosens navn») hadde et helt eget syn på dette. Han påpekte blant annet at bøker ikke er en forbruksvare. «Å tro at man må lese alle bøkene man kjøper er tåpelig. Bøker er ikke en forbruksvare som tannkrem!» Det skinner sikkert igjennom hva jeg mener om dette, så jeg tenkte å fortsette å bruke Hr. Eco (han er og blir en helt, med et privat bibliotek på over 50’000 titler) som sannhetsvitne.

«Det er tåpelig å tro at man må lese alle bøkene man kjøper, slik det er tåpelig å kritisere dem som kjøper flere bøker enn de noensinne vil klare å lese. Det vil være som å si at du bør slite ut alt bestikket, alle glassene, skrutrekkerne eller boret du har kjøpt før du kjøper nye.»

Jeg lener meg trygt på Umberto Ecos ord, og lever godt med min TBR liste på 763 titler. Og ja, jeg lever godt med at det ikke er sikkert at jeg rekker lese alle heller. Det er bare trygt å ha den stående der, og vite at om jeg trenger den en dag, så er den der.

Ja, ja. Det får være nok rabling for i dag. Ønsker alle en finfin vår, og ikke mist; God Bok!

Anders «Kirjamies» Rofstad