Julen er over oss for fullt, og det finnes vel knapt en høytid som det er knyttet så mye folketro, tradisjoner og underlige skikker til. Julen var for folk i tidligere tider en høytid som lyste opp i
alt det mørke.
Jol har blitt feiret i Norge i ualminnelige tider, langt tilbake i førkristen tid. Den gang markerte man at solen snudde og utførte et blot for å sikre seg gudenes velsignelse. Da
landet ble kristnet fikk den gamle jolehøytiden en kristen drakt og ble feiret til ære for at Jesusbarnet som ble født.
Julen var også en hektisk tid. Mange forberedelser skulle gjøres uten alle de enkle løsningene vi har i dag. Det skulle bakes minst syv slag (ofte mer), julematen lagdes fra bunn, lys skulle
støpes, vasken skulle gjøres. Det skulle pyntes, og hvordan det ble pyntet var heller ikke tilfeldig. En skikk som var vanlig var å bære inn julehalmen.
Julenatten sov gjerne hele husholdet sammen (både drenger, tjenestetauser og husbondsfolket) sammen i julebolet for å
verne seg mot mørke krefter. For selv om jula var en fin feiring var det også mørketid og mange mørke makter lurte rundt omkring.
Nissen var også en person som man måtte holde seg inne med, særlig i jula. Da er det ikke vår tids runde og trivelige nisse som kommer med gaver til barna vi snakker om, men han som ble
kalt gårdsnissen eller haugkallen. Han tilhørte de underjordiske, og han måtte blidgjøres ellers kom han til å hevne seg på gårdsfolket i året som kom. Julenatten skulle man blant annet sette ut grøt settes ut til nissen.
Legg til kommentar
Kommentarer