I en tid der Halloween dominerer høstkalenderen, finnes det en mer stillferdig, men dypt symbolsk feiring som fortsatt lever i enkelte miljøer – særlig i Steinerskolene: Mikaelifeiringen. Denne høytiden, som finner sted rundt 29. september, har røtter i kristen tradisjon, men har også utviklet seg til en pedagogisk og kulturell markering med fokus på mot, indre styrke og lysets kraft i møte med mørket.
Hvem er Mikael?
Erkeengelen Mikael er en sentral skikkelse i jødisk, kristen og islamsk tradisjon. Han fremstilles ofte som en himmelsk kriger, en beskytter og en som kjemper mot det onde. I kunsten ser vi ham gjerne med sverd og rustning, stående over en drage eller demon – et bilde på kampen mot mørke krefter, både i verden og i menneskesinnet.
I kristen kalender er Mikaelifeiringen knyttet til Mikkelsmesse, en gammel kirkelig høytid som markerte høstens begynnelse og innhøstingen. I Norge var dette en viktig merkedag i middelalderen, og den ble feiret med gudstjenester og festmåltider.
Mikael i Steinerskolen
I Rudolf Steiners pedagogikk har Mikael fått en særlig plass. Her handler Mikael ikke bare om en religiøs figur, men om en arketype for mot og viljestyrke. Mikaelifeiringen i Steinerskolen er en høstfest som inviterer barn og unge til å møte utfordringer, overvinne frykt og styrke sin indre kraft.
Feiringen kan inkludere:
- Fortellinger og legender om Mikael og dragen
- Skuespill der barn spiller ut kampen mellom lys og mørke
- Symbolske aktiviteter som hinderløyper, sverdlaging og lysprosesjoner
- Refleksjon over personlige utfordringer og hvordan man kan møte dem med mot
I denne sammenhengen blir Mikael en inspirasjon til å møte livets prøvelser med verdighet og styrke.
En feiring for vår tid?
Mikaelifeiringen minner oss om at høsten ikke bare er en tid for mørke og kulde, men også for modning, innsikt og indre arbeid. I en verden preget av uro og usikkerhet, kan Mikaels budskap om mot og lys være mer aktuelt enn noen gang.
Kanskje er det på tide å hente frem gamle høytider og gi dem nytt liv – ikke som nostalgiske ritualer, men som meningsfulle markeringer i vår moderne hverdag.