Gamle norske bygg visker i vinden. Stavkirker gjemt i skogen. Tømmerhus med tjære i veggene og tid i sprekkene. Kjellere som aldri helt ble tømt.
De bærer spor etter liv vi aldri kjente – riper, navn - hvisking i stillhet.
Å skrive med utgangspunkt i norsk arkitektur og kulturarv er å grave. Ikke i jord, men i minner. I det som en gang var – og kanskje fortsatt er.
Byggene skjuler og avslører. Lokker og advarer. De er ikke bare kulisser, men portaler.
For den som lytter, åpner de seg. Fortellingene ligger der – under støvet, bak dørene, mellom plankene. Du må bare være villig til å grave.
Norsk arkitektur og kulturarv var inspirasjonen bak mange av stedene i boka mi. For hva skjer når du lar virkelige bygg fra vår historie smelte sammen med magi, myter – og mørke hemmeligheter?
