Belinda Lynée drømte om å bli forfatter allerede som ungdom, og det var også drivkraften bak å ta master i historie. Målet var hele tiden å skrive historiske romaner. Men som forfattere flest, må man ha noe annet å basere seg på. Da ble læreryrket det mest naturlige valget for Belinda. Dette viste seg igjen å være fordelaktig for både skriveprosessen og profileringen av boken i ettertid.
-Å ha jobbet som lærer gjorde meg bevisst på at en roman burde være «pedagogisk». Når man underviser må man være tydelig, og det må være en rød tråd i alt man sier. Slik må også en roman være. Det samme gjelder markedsføringen i ettertid.
Historiekunnskap kom også Belinda til gode. Selv om hun måtte gjøre mye research i forbindelse med bokskrivingen, hadde hun en solid grunnmur å stå på. Historiekunnskapen som ligger i bunn når hun skal beskrive hovedpersonen Anna i fortellingen, er viktig. Anna lever jo i en helt annen tid.
-Anna skal være et produkt av sin tid og tankene hennes skal gjenspeile at hun lever på 1600-tallet.
I tillegg har Belinda en annen fordel. Hun er vant til å stå i forsamlinger og undervise. Som lærer må du også lese publikum og du merker fort om det du sier engasjerer eller ikke. Du må tilpasse deg publikum og snakke til de menneskene som er der.
-Jeg har ikke sceneskrekk, sier hun.